Index  Sibirkatt Om oss Katter Kattunger Nytt Galleri  Artikler  Linker

Sibirkatt

Vår hanne Ceriy i sommerpels

Alle Russere husker denne katten fra sin barndom, men få av dem har tenkt på at denne katten bærer på
en unik historie fra Russland. Sibirkatten er også en av de mest spennende naturlige raser i verden.
Naturen har selv formet denne katten som har tilpasset seg det utfordrende klimaet i Sibir. Resultatet av
denne naturlige utvelgelsen er en naturlig og kompakt kropp. Pelsen er semilang og har et vannavstøtende
lag øverst. Ørene er medium til små for å hindre varmetap og mellom potene har den hårtufser.

Denne vakre katten har sitt utspring i det kalde Sibir og blir mer og mer populær verden rundt Noen av de
beste Sibirkattene og linjene vi kjenner i dag er noen fantastiske katter fra Krasnojarsk i Sibir. Noen av disse
kattene er krysning mellom katter fra den Europeiske delen av Russland, og katter fra Fjerne Østen og Sibir.
Den varme personligheten er tiltalende samtidig som katten er veldig selvstendig. Den er kjærlig, varm og
leken, noe som gjør den til en flott venn og familiemedlem. Sibirkatten kan adoptere en hvilken som helst
livsstil til familien de bor hos, og være alene hjemme mens familien er på jobb. De blir ikke rastløse av den
grunn. Den er smart og fungerer godt i familier med hund. Sibirkatten er lett å stelle. Den trenger bare og
børstes et par ganger i uka hvis du ikke stiller den. Mange mennesker blir positivt overrasket når dem ikke
får allergireaksjoner i kontakt med Sibirkatten. Dette har nok vært en av årsakene til denne kattens
popularitet. På grunn av dens rolige personlighet kan man ofte observere dens tålmodige lek med barn.
Sibirkatten er en fantastisk familiekatt. Dens naturlige og harmoniske utseende kan ikke glemmes av dem
som ser denne katten for første gang.

Alina Dostoyanie Sibiri*RU
 

Sibirkattens standard

Når det gjelder rasestandard så inndeles denne rasen i følgende grupper:

1. Svart eller blå
2. Svart eller blå med hvitt.
3. Brunagouti og blåagouti
4. Brun eller blåagouti med hvitt
5. Rød, creme, svartsskilpadde, blåskilpadde - både agouti og non-agouti
6. Rød, creme, svartsskilpadde, blåskilpadde - både agouti og non-agouti med hvitt
7. Samtlige sølvnyanser
8. Sølv med hvitt
9. Hvit

Den første standarden på denne katten kom i 1989 og var skrevet av O Mironova, en Russisk kattedommer.
Katten har ellers vært dokumentert kjent i over 200 år i Russlands historie. I begynnelsen av oppdrettets
historie (slutten av 80 tallet, begynnelsen av 90 tallet) var det en bred enighet mellom oppdrettere om
standarden som var laget i Sovjetunionen.

Hodet.

Hodet skal være stort og formet som en trapes i god proposisjon til resten av kroppen. Katten skal ha en
relativt kort panne og være flat på toppen av hodet. Profilen er uten stopp der det butter mykt oppover mot
nesen. Nesen er medium i størrelse. Kinnbena skal forme en rund og fin linje der kinnene er sterke.
Sibirkatten har en kort og kraftig nakke.

Ører.
Medium i størrelse med en åpen base. Avstanden på ørene skal være slik at man får lengden på et øre i
mellom. Dette i forhold til den aktuelle ørestørrelsen til katten man måler. De skal være mykt rundet. Har
ørene tufser er det å foretrekke.

Øyne:
Medium i størrelse med god bredde i mellom. Det ytterste hjørnet skal skrå litt oppover. Fargen skal være
gul eller grønn men kan variere i disse fargeskalaene. Klart grønne er å foretrekke.

Kroppen: Medium lengde, massive med godt utviklede muskler som står på sterke ben av medium lengde.
Bakbena er litt lengre enn frambena. Labbene skal være store og runde. Det skal være tufser i mellom dem.

Pelsen:
Medium lengde. Dekkhårene er solide og blanke. Pelsen er litt mykere på siden. Underpelsen er dobbel men
tykkelsen avhenger av sesongen på året. Kragen er stor, myk, tett og dekorativ når katten har vinterpels.
Den skal forme ”broer” som neste møter frambena. Pelsen skal være tett dekket av hår. Tabby og
tigermønstrede Sibirer har den mest typiske Sibirpelsen.

Farger:
Alle farger er tillatt med unntak av: Burmeser, Abyssiner, lilla og sjokolade. Colourpoint med og uten hvitt
heter Neva Masquerade. De fleste oppdrettere
av tradisjonell Sibirkatt regner ikke denne varianten for Sibirkatt, og jobber for å separere disse selv om den
er godtatt I de fleste andre katteforbund.

Kondisjon:
Katten skal være frisk og se sunn ut. Den skal se sterk og velpleid ut. Katter med fet pels og hanner med fet
hale trekker ned på utstilling hvis flere konkurrerer i samme klasse og gruppe.

Feil:
Rett profil, katt med Perser trekk, lang, tynn, lite hode, flate og svake kinnben, hengende overleppe, små
runde og dype øyne, øyne som sitter for tett, store eller tette plasserte ører, rette og ører som sitter høyt,
perserører (små lavtstående, friserte med mye pels), for kort, for lang kropp med svak benbygning, små
labber, uten pels mellom tærne, slank og lang hals. For kort eller for lang hale som ikke har en rund tupp,
hale der pelsen er for lang og henger ned, katter som mangler underull uavhengig av årstiden, for blank,
tung og ”fluffy” pels. Nervøse og svake katter bør regnes som feil og gi trekk på utstilling. Sibirkatten skal
være sterk og uredd.

Diskvalifiserende faktorer: klare og tydelige tegn på Persertype.

Innkryssning av andre raser er forbudt.

Neva Masquerade

Det finnes en katt som heter  ”Neva Masquerade”. D.v.s. maskede katter som i noen katteorganisasjoner
har blitt godkjent som Siberian Colourpoint. Denne fargen er i dag ikke godkjent av FIFe.  Denne
katten har oppstått etter innkryssning av blant annet siameser i Sibiren. Vi ønsker å avle dette genet ut av rasen, for å
stabilisere typen. Norge skal i fortsettelsen være frampå med å avle på den Naturlige Russiske Skogkatten.
 

     Bilde av en Neva Masquerade kattunge. Cirkumpolare fikk 2 Neva Masqueradegutter i et av våre kull selv om mor var testet negativt for dette fargegenet.  På bildet Cirkumpolare Nikita

Bør avles mot opprinnelsen

Fra naturens side så har disse kattene kraftige hoggtenner og en naturlig
vikende hake. Det er mye naturkatt i
denne rasen. Vi bør avle disse kattene til å bli mer lik opprinnelsen. Når katten er naturlig slik den skal være
så holder rasen seg frisk, og vi får glede av å nyte den naturlige skjønnheten til denne praktfulle rasen. 

Disse kattene krever nok plass til å kunne utvikle seg. Hvis man har en liten bolig så bør man gi disse
kattene klatrestativ og muligheter for trim slik at musklene kan utvikle seg.

Utfordringer

Vi står ovenfor store utfordringer med denne gamle rasen, som ikke fikk rasekattstatus før i 1997. Vi må i
fremtiden jobbe for en god type, og klare å holde på den. Det er også i denne forbindelse viktig å avle for å
få jevne, og gode kull. Til dette arbeidet kan det være nødvendig med en kontrollert linjeavl for å stabilisere
typen. Med å bare avle på katter med innavlsgrad 0 så vanner vi bare ut rasen.

Import vil i fremtiden også være viktig, og ikke alle foundation (grunnlinjer) er enda funnet. Å
importere gode katter er ikke enkelt. Oppdrettere vil i fremtiden gjøre både gode og dårlige importer, men å utvekse
erfaringer fra dette er viktig. Så nøkkelordet med det meste her er åpenhet m.h.t hvilke linjer som bør hentes
inn, og erfaringer som kom ut av avelen.

En annen utfordring er å holde flere gode hanner fertile. Det er ikke enkelt når de begynner å markere. Men
ut fra rasens synspunkt er dette en nødvenighet. Vi står i fare for å miste en del gode gamle linjer, som er
veldig viktig å beholde. Mange av disse gode gamle kattene har denne rasetypiskheten, som er så viktig.
Blant annet Guelious Onix Gloria. Han har dessverre vært utsatt for mange rykter og er en myteomspunnet
katt. Han finnes i mange stamtavler, men står i fare for å forsvinne siden en del oppdrettere er redde for å
avle på han p.g.a. spekulasjoner om HCM. Vi har ingen holdepunkter for å si at dette er tilfelle. Så et godt
avlsarbeid er en kombinasjon av å holde på disse gamle linjene, og å importere nytt.

Vi ser dessverre at linjer med HCM og andre sykdommer avles hardt på i dag. Vi ser syke katter som går igjen mange steder i samme stamtavler, og forundres over hvorfor dette skjer. Det er fra Cirkumpolare sitt synspunkt viktig å kutte syke linjer fra avl. Vår avlsbase er ikke så liten at dette er et problem.  

 
Tekst: Cathrine Kristiansen. 


Noen tanker og fakta av Aleksander Kolesnikov. Fritt oversatt av Cathrine Kristiansen

Den offisielle starten på oppdrett av Sibirkatt var for rundt 18 år siden. Rasen er fortsatt ung selv om over to
10 års perioder har gått.  Rundt om i verden eksisterer det forskjellige ”typer” Sibirkatt. En av grunnene er at
oppdrettere avlet mer på farge enn type.  Katteorganisasjoner verden rundt har sin egen standard, noe som
gjør det vanskelig å stabilisere typen på verdensbasis. Standarden har blitt forandret flere ganger i årenes
løp og flere ganger under rasens utvikling. Det er ikke overraskende at klubber verden over har sin variant
av rasen.

I begynnelsen av oppdrettets historie (slutten av 80 tallet, begynnelsen av 90 tallet) var det en bred enighet
mellom oppdrettere om standarden som var laget i Sovjetunionen. Det var ikke mange Felinologer i Soviet
på den tiden og heller ikke mange oppdrettere av denne rasen. På grunn av dette har standarden blitt sterkt
påvirket av oppdrettere og Katteorganisasjoner utenfor Russland

Det som hjalp oppdrettere på denne tiden før Sibirkatten ble spredd i hele verden, var seleksjon fra
naturens side uten menneskelig inngripen i isolerte deler av Sibir og Fjerne Østen. Dette resulterte i en
stabil katt med stabile gener og fenotype. Noen årvåkne oppdrettere så dette og fikk inn disse kattene i
genpolen, og ut fra disse kattene kom det da frem en standard. Disse menneskene hadde kunnskapen og
sammen med de eldste standardene fikk de da godkjent Sibirkatten som rase.  

Vi hører ofte at Sibirkatten ikke kommer fra Sibir og har ingenting til felles med Sibir. Man hører at disse
kattene er et resultat av Saint Petersburg og Moskva avl. Dette er feil. Noen av de beste Sibirkattene og
linjene vi kjenner i dag inkludert Abakanlinjen, er noen fantastiske katter fra Krasnyjarsk i Sibir. Noen av
disse kattene er kryssning mellom katter fra den Europeiske delen av Russland og katter fra Fjerne Østen
og Sibir. I Saint Petersburg har avlsbasen på mange måter blitt gjenopprettet etter andre verdenskrig og
900 days of siege. Saint Petersburg var blokkert i 900 dager uten forsyninger. De fikk kun smuglet inn noen
forsyninger over elven Neva. 58.000 mennesker ble drept i løpet av en måned i Leningrad i 1941/42. Red
anm.

Det eksisterer ikke rene skogkatter på den Sibirske taiga eller andre deler av den Nordlige delen av
Russland. Snøen er over en meter og mer og sammen med den ekstreme frosten blir det vanskelig å finne
mat for katten. På den andre siden vet vi i dag at kun de sterkeste kattene overlevde gjennom generasjoner
under dette harde klimaet. Mennesket hjalp bare katten i å overleve med å bringe dem mat og varme.
Naturlig seleksjon har ansvaret for resten og dette gjelder bare de kattene som var de sterkeste jegerne og
som hadde den tjukke 3 lags pelsen. Ideen om bakgårdskatten er en levende legende i Sibirkattverden, men
den er ikke helt riktig. Fra starten var det nok mye bakgårdskatt i denne rasen, men naturen selv har formet
den.

En del oppdrettere mener at Sibirkatten skal ha en lang og fluffy pels. Dette er en stor missforståelse. En
aborginal katt må ha beskyttelse mot kulde, vær og vind. Pelsen må også være vannavstøtende. I tillegg må
pelsen være funksjonell slik at katten ikke har problemer med å jakte i den. Den må forme seg etter kroppen
i fart og være stille når katten lister seg inn på et bytte. Sibirkatten skifter pelsen 2 ganger i året p.g.a. dette
beskrevet ovenfor. En ”Sibirkatt” som ikke skifter denne pelsen er ikke en stolthet for rasen. Katten skal ha
sommerpels om sommeren og vinterpels om vinteren. Denne pelsen skal være litt stri ved berøring. For
lang, tynn og for lang underpels er i disharmoni med den sterke og kompakte kroppen til Sibirkatten. Det
kan være fare for innblanding av Perser hvis pelsen avviker mye fra standarden. Underpelsen må være
kortere enn resten av pelsen. Hvis ikke ser katten ut som en sau istedenfor å ha ”uniformen” til en villkatt.
Silkeaktig og lang pels skjuler benbyggningen og kvaliteten på denne. Det skjuler også de sterke musklene
hvis katten ellers har god type. Katten ser medium ut i størrelse og benbyggning selv om den egentlig kan
være stor og kraftig. Den lengste pelsen er overpelsen før den vanlige pelsen som ligger under dekkhårene
(overpelsen), og til slutt har vi underpelsen som er den korteste og veldig myk.

Hodefasongen er et annet tema. Hodet er nettopp grunnen til at denne katten skiller seg ut fra maine Coon
og Norsk Skogkatt. Er hodet perfekt blir ikke katten en dårlig etterligning av disse andre Skogkattrasene.
Det er jo nettopp dette dommere har bemerket ofte. Spørsmål som ”Hva ser du i denne katten?” og ”Skal vi
få enda en Skogkatt og dømme i kategori 2” var typiske dommerspørsmål stilt i begynnelsen. I hvertfall i
FIFe. Hodet må passe til kroppen som skal være kompakt. Hodet må også følge arketypen og ligne mest
mulig på Felis Silvestris Caucasica (Europeisk Villkatt) Hodefasiongen er minst like viktig å ta hensyn til som
hos Maine Coon.  Den skal være trapesformet.